Sværmere

Romanen handler om blant annet Ove Rolandsen, en telegrafist og oppfinner, som er på jakt etter et pengelån, etter å ha funnet opp en ny type fiskelim. Fortellingen trekker inn både hans forlovede, og de andre damene i hans liv, samt en lut fattig prest, den rike fiskelim fabrikkeieren og hans datter, og den sværmende Kaptein Henriksen som er forlovet med datteren til fabrikkeieren, samt flere karakterer. Den rike fabrikkeieren Mack blir en natt robbet for 200 daler og hans livsforsikring, og det blir utlovet 400 daler i dusør for å melde seg. Vi får ikke vite hvem som har stjålet pengene før mot slutten, og den handler derfor mye om å finne ut hvem som er tyven, og hvorfor de ble stjålet.


Ove er en fattig telegrafist og oppfinner, en forlovet og en kvinnebedårer. Han har ikke mye til overs for Gud, og er mer opptatt av å bli rik, enn å tilbringe tid med sin framtidige kone. Han er også halvveis byens vits, med hans mange fortapte oppfinnelser.
Handelsmannen Mack er en halvstreng, rik mann uten kone, og med to voksne barn. Han sliter med økonomien og må derfor finne en måte på å skaffe seg mer penger, og inn kommer Kaptein Henriksen som han lover bort til datteren.
Elise Mack er en rik, svensk, pen ung dame som er forlovet med Kaptein Henriksen, som hun enda ikke har møtt i begynnelsen av romanen. Hun er aldeles ikke lykkelig med denne avgjørelsen siden hun har følelser for den sjarmerende Ove, men hun vil ikke trosse faren.
Presten er en fattig mann med mye autoritet. Når han og fruen kommer til bygda så har alle et inntrykk om at de er rike pga yrket, men det er de ikke. Presten er en litt latterlig mann som har mye imot den blasfemiske Ove Rolandsen som sjarmerer konen hans bak ryggen på han.
Prestefrua er en ulykkelig dame som søker etter det hennes mann trolig aldri helt har gitt henne, nemmelig sjarmering og kjærlige ord. Når hun møter Ove tar det ikke lang tid før hun faller for kvinnebedåreren, som har alt det hennes mann ikke har.
Enok var en fattig medhjelper av presten. Han gikk rundt med et tørkle rundt hodet, og var ofte misslikt av andre, han var også en litt mentalt ustabil. Enok var tyven som stjal fra Mack.
Jomfruen Marie van Loos var Ove sin forlovede. Hun jobbet først som tjenestepike hos Mack, men etter at hun nektet å gi etter for Handelsmannens ønske om sex, så blir hun flyttet til prestegården. Hun er en tålmodig dame som tror litt for godt om Ove, men hun skjønner at Ove ikke er en trofast fremtidig ektemann, og det ender med at hun forlater han, selv om hun elsker han sterkt.
Klokkerdottera Ola jobber som hushjelp hos Mach familien.

Det mest sentrale i romanen er handlinga rundt Ove og innbruddet hos Mach. Romanen forsøker å avdekke mysteriet rundt mysteriet og på denne måten bringer det saman alle karakterene i bøkene.

Alumeskolen 1878

Året 1878 ble det vedtatt at undervisningen i Almueskolen skulle foregå på Børnenes sitt eget talespråk. Dette var fordi man mente at det var pedagogisk riktig, siden det ble ment at det ville være lettere for elevene å høre og å lære fagstoffet om de fikk høre det på sin egen dialekt. I dag praktiseres ikke dette i lik grad.

Jamstillingsvedtaket 1885

Jamstillingsvedtaket ble satt ut i praksis 12. mai 1885. Vedtaket gikk ut på at landsmål, også kalt folkemaal, og riksmål, også kalt skriftspraag, skulle stå som likestilte. Dette betydde at alle elever skulle bli undervist i landsmålet, som i dag er nynorsk for oss som bor i Bærum, i tillegg til å bli undervist i riksmålet sitt. Lærere ble derfor pålagt til å ta kurs i landsmål for å kunne gi en best mulig undervisning i skriftspråket.

Rettskrivingsmøtet 1869

Bakgrunnen for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869 var å minske den avstanden det var på den tiden mellom skriftspråkene dansk og svensk. De som representerte Norge på dette møtet var blant annet Knud Knudsen og Henrik Ibsen. Bjørnstjerne Bjørnson var også en ivrig skandinavist.

Gradvisthetens vej

Med ”Gradvisthetens vej, ikkje bråhastens vej” så mente Knud Knudsen at fornorskingen skulle være en langsom og gradvis prosess og at det derfor tok mye tid og fokus på å få det til å sette seg hos folket.

Ivar Aasen

Ivar Aasen levde fra 1813 til 1896 og kom fra Ørsta. Han er en av de første man tenker på når man snakker om nynorsken sin historie. Han var en kjent språkforsker og dikter, selv i sin tid. Aasen valgte å tilbringe sitt liv med å arbeide for den skriftlige utgaven av dialekter som han samlet ved å reise rundt om i hele Norge, for å plukke opp ord og fraser som ble brukt mye muntlig, og som han kunne sette ned i skriftlig form. En av de mest kjente dikterne som støttet Ivar Aasen i hans arbeid, var dikteren Aasmund O. Vinje.

Knud Knundsen

Knud Knudsen ble født 16. Januar 1812 på Hold i Tvedestrand, og døde 4. mars 1895 i Kristiania. Han arbeidet som norsklærer og språkforsker i sin tid. Knudsen er kjent som han som ”arkitekten” bak fornorskingen av det danske skrifspråket og blir ofte referert til som ”bokmålets far”. Knud kom med mange forslag til nye ord og en ny grammatikk, som vi faktisk bruker den dag i dag. Ordene han kom med var enten fra den muntlige norskbruken, eller ord som han fant opp selv.