Henrik Wergeland, en av Norgeshistoriens mest kjente poeter, skrev et dikt kalt ”Meg selv” etter en kritikk fra Morgenbladet. I kritikken ble det skrevet at humøret hans var dårlig, og for å motbevise dette skrev Wergeland et dikt der han beskrev hvor tilfreds han var med livet, og brukte mye natur for å skildre sine følelser.
Tematikken er et forsvarsbrev, et dikt der han vil motbevise noe en journalist har publisert for hele verden å se. Han trekker fram alt det han er takknemmelig for.
”Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner.”
Her forteller han hvordan noe så lite som lukten av det jeg tolker som våren, får han til å glemme alt det onde og bekymrende i verden, og heller bare lar han leve i det øyeblikket han er i der og da. Han bruker mye metafor, det jeg mener er det viktigste virkemiddelet i diktet.
”Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt har flusk tusen alen borte. Det flyter hen med sneen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.”
Her beskriver han hvordan hatet og sinnet hans forsvinner umiddelbart av synet av en fugl som flyr over hans hode.
Wergeland sendte diktet inn til Morgenbladet, men redaktøren Alfred Bredo Stabell nektet å trykke det, og sendte heller et svar der det stod; «Morgenbladet vil ikke ha videre med deres hån og uhøfligheter mot redaksjonen å gjøre, enten de nu er i bunden eller ubunden stil,». Senere har Morgenbladet unnskyldt ovenfor den døde dikteren og valgt å trykke diktet i respekt. Det kan du lese Her
Link til bildet finner du Her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar