Himmelfall er en norsk film som handler om noen mennesker som er lagt inn på en institusjon pga. Dårlig psykisk helse. Det er også om den ene psykologen, konen hans, mannen hun er utro med og moren til en av de innlagte.
Reidar som er hovedpersonen lider av tvangstanker. Han har det for seg at hvis han kaster ballen på veggen på et helt nøyaktig tidspunkt så er alt i harmoni. Han er forelsket i en av de andre innlagte som heter Juni. Hun er manisk depressiv og har prøvd opptil flere ganger å ta livet sitt. Hun kan ikke ha noe menneske nærmere enn 80 cm.
Filmen handler om livet til de forskjellige. På en måte får alle noe med hverandre å gjøre. Enten det er det at de er i samme situasjon eller det at de møter hverandre. Den viser også at alle er på en måte gale i seg selv.
Dette var ikke en film jeg hadde selv valgt å se hvis jeg kunne, men jeg må si at jeg likte den. Man ble mer glad i de «gale» karakterene i filmen enn de vanlige. Dette er en film jeg faktisk vil anbefale andre å se også, for den endrer synet ditt på mennesker i sin helhet og kan åpne øynene dine for ting du ikke viste var der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar